RiP Lou Reed

Leste i dag at Lou Reed var gått bort, 71 år gammel. Han samarbeidet jo tett med Bowie på 70-tallet. Han produserte albumet “Transformer” med sanger som “Perfect day” og «Satellite of love». Du kan lese mer her.

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Lodger

Sitter og hører Lodger på Wimp, retter norskbøker og drikker en god kopp kaffe fra Bowie koppen min.


Egentlig et fantastisk bra album med mange bra og sære sanger. Det kan være han røykte noe gøy da og. Hvem vet? Jeg tenkte og på at jeg har noen duplikater i samlingen min og da går det vel an å gi de bort. Den første jeg tenkte å gi bort er
Diamond Dogs 30th anniversary edition . Det eneste du trenger å gjøre er å si fra hvilken sang undertittelen på bloggen min er fra (I’m just a travelling man). Legg igjen en kommentar på innlegget mitt så svarer jeg deg på e-post. Skriv innlegget innen 31. oktober.

Lyttetips til Lodger: Fantastic Voyage, DJ og Look Back In Anger

Publisert i 70-tallet | 1 kommentar

Sommerferie

Med tempoet mitt skulle jeg tro at jeg hadde sommerferie hele året. Dessverre er livet som småbarnsfar og lærer hektisk og jeg får rett og slett ikke tid til å blogge så mye som jeg har lyst til. Har i alle fall fått oppdatert siden min litt: Johnnys Bowieside

Månedens album er selvfølgelig: The Next Day

Det er mange bra sanger og tre meget bra videoer som er sluppet. Se på disse i sommervarmen:
Where Are We Now
The Stars (are out tonight)
The Next Day (Gary Oldman er konge)

Publisert i The next day | Skriv en kommentar

The stars (are out tonight)

Spennende ny video fra det nye albumet ble sluppet i dag. Det er en typisk Bowie-video. Sær, underfundig og morsom. Tilda Swinton er ypperlig i rollen som kona og Bowie er ypperlig i rollen som nervøs “suburban” tøffelhelt i skjorte og vest. Sangen må nok høres på noen ganger for at den skal sitte helt, men det er vel og typisk Bowie. Kjedelig hvis det er lett tilgjengelig. Trykk på linken og nyt en flott sang og en konge video: The stars

Publisert i The next day | Skriv en kommentar

Gratulerer Bowie

Endelig kom det livstegn fra sjefen. Og det på selveste 66-årsdagen. Ny singel, video og dato for nytt album. Kan man ønske mer? Singelen “Where Are We Now” er en nydelig ballade og videoen tar oss tilbake til 70-tallets Berlin. Kanskje et sted der han fortsatt kunne ønske han var? I mars slippes albumet “The next day”. Her er sangene på albumet:

Standard Version:

01. The Next Day 3:51
02. Dirty Boys 2:58
03. The Stars (Are Out Tonight) 3:56
04. Love Is Lost 3:57
05. Where Are We Now? 4:08
06. Valentine’s Day 3:01
07. If You Can See Me 3:16
08. I’d Rather Be High 3:53
09. Boss Of Me 4:09
10. Dancing Out In Space 3:24
11. How Does The Grass Grow 4:33
12. (You Will) Set The World On Fire 3:30
13. You Feel So Lonely You Could Die 4:41
14. Heat 4:25

Total (Approximately) 53:14

Deluxe Version

01. The Next Day 3:51
02. Dirty Boys 2:58
03. The Stars (Are Out Tonight) 3:56
04. Love Is Lost 3:57
05. Where Are We Now? 4:08
06. Valentine’s Day 3:01
07. If You Can See Me 3:16
08. I’d Rather Be High 3:53
09. Boss Of Me 4:09
10. Dancing Out In Space 3:24
11. How Does The Grass Grow 4:33
12. (You Will) Set The World On Fire 3:30
13. You Feel So Lonely You Could Die 4:41
14. Heat 4:25

Bonus tracks:
15. So She 2:31
16. I’ll Take You There 2:44
17. Plan 2:34

Total (Approximately): 61: 03

Publisert i The next day | 1 kommentar

Hunky Dory, det første mesterverket

Som mange av hans beste album fanger “Hunky dory” en David Bowie i forandring. Han er i ferd med å bli “noe”. Bowie skrev “Life on Mars?” som en hevn for at hans versjon of “My Way” ble byttet ut til fordel for Paul Ankas. Selv om det er “Changes” som kommer til å bli spilt som en hyllest ved siste korsvei.

Under innspillingen av “TMWSTW” hadde Tony Visconti blitt irritert over Bowies svakhet, hans virring rundt Angie mens tiden de hadde til rådighet i studio ble brukt opp og ingenting ble tatt opp. I motsetning hadde “Hunky Dory” møysommelig blitt tatt opp, jobbet med alene, hjemme, på piano mens hans nye manager, Tony DeFries skulle klare å avslutte kontrakten han hadde med Mercury.

Bowie hadde samtidig tatt sin første tur over atlanteren for en liten promo-turnè. Det var kanskje denne turen som ga ham inspirasjon til sine senere ambisjoner, kombinasjonen av store sceneshow, glitter, kostymer og musikk. Større enn han noen gang kunne forestille seg at livet/scenen i London kunne være.

“Life On Mars?” er en fantastisk sang om noen som er fanget mellom et teknologisk spekter og en bydels drømmeverden. Bowie selv drømmer om suksess, noe han har gjort siden utgivelsen av “Space Oddity”. “Kooks” er inspirert av fødselen til sin egen sønn. En morsom og rørende sang om det å være forelder.

Det er og to dystre og pessimistiske sanger på platen, “Quicksand” og “The Bewlay Brothers”. De er et sammensurium av onde drømmer og Bowies møte med sine egne demoner: “I’m sinking in the quicksand of my thought/And I ain’t got the power anymore”.

“Queen Bitch” med Ronsons slepne gitar-riff, markerer overgangen til den fulle transformasjonen til Ziggy. Som han sier det selv: “Oh god, I could do better than that”… Den gamle Bowie må vike for “supermennesket”.

Publisert i 70-tallet | Skriv en kommentar

Mens vi venter…

Det er jo ikke så mye nytt som kommer fra Bowie selv, så det er om å gjøre å finne noe som kan være verdt å høre på i mellom tiden. For et par uker siden var jeg på besøk hos en bekjent. Vi hørte da på noe som hørtes ut som Bowie med litt dypere røst enn vanlig. Det var så bra og i tillegg norsk! Montèe, Rendition of you

er et helt glimrende album. Hør på dem. Det er ikke vanskelig å høre hvor de har fått inspirasjon fra, samtidig som det er originalt og har sin egen sound. Stemmen derimot er i samme leie som Bowie. Legger ut link til den fantastiske “Faith” live på TV2. Dette er anmeldelsen albumet fikk i VG.

Publisert i Litt av hvert | 1 kommentar

The man who sold the world

På tide med litt historie igjen. Det har vært fryktelig hektisk den siste tiden; sjuke unger, samtaler med foreldre, kveldsmøter osv. osv. Men nå har det roet seg igjen. Da tenkte jeg at jeg skulle fortsette litt med Bowie-historien igjen. Har kommet frem til april 1971 da “The man who sold the world” ble utgitt.

“The Man Who Sold The World” blir først utgitt i Statene. Coveret viser David liggende medkjole i en sofa. Han kalte denne senere for en “manns dress”. Det ble altfor sterkt foramerikanerne og de byttet det ut med en tegneserietegning av en cowboy. Det sies at han står utenfor asylet som broren Terry bodde på.

David tar sin første tur til USA for å promoteter albumet, og han forelsker seg i New York.Her treffer han også Lou Reed og det legendariske Velvet Underground. Han blir også presentert for den dekadente livsstilen rundt popkunstneren Andy Warhol. Han har på seg “dressen” overalt,også i Texas, hvor en av “cowboyene” blir så provosert at han truer David med pistol.

“The Man Who Sold The World” utgis i England. David oppdager et band som blir kalt for ArnoldCorns, og han skriver og produserer for dette.. Han har planer om å gjøre klesdesigneren Fred Buretti til den nye Mick Jagger og forandrer navnet hans til Rudy Valentino. Gruppen spiller inn og utgir to nye sanger av Bowie: “Hang On To Yourself” og “Moonage Daydream”.

Imens får DeFries til en avtale med RCA. David opptrer på Glastonbury Fayre Festival påen diger pyramidescene. Han donerer en gjeninnspilling av “The Supermen” for et trippelalbum som utgis for at arrangørene skal slippe en masse gjeld etter festivalen.

Planene om å innta verden tar form og han har en en-kvelds konsert foran et henrykt publikum på Aylesbury`s Friars Club. Dette er vitamininnsprøytningen for Davids selvtillit til å ta av. Han og bandet opptrer solo og David har på seg en diger hatt og posete klær. Han tester en lang rekke sanger, og han er den første som sprer ryktet om The Velvet Underground med å spille “I`m Waiting For The Man” og hans egen Reed-inpirerte sang “Queen Bitch”. Etter konserten er en oppstemt Bowie ikke i tvil om hva han kan gjøre med et publikum, og han bestemmer for å satse på et helt nytt scenekonsept. Senere i januar neste år returnerer han som Ziggy Stardust. Mer om det i neste innlegg.

Fakta om “The man who sold the world”:
Musikere:
David Bowie: gitar, vokal
Tony Visconti: elektrisk bass, piano, gitar
Mick Ronson: gitar
Mick Woodmansey: trommer
Ralph Mace: moog synthesizer

Sanger:
The Width of a Circle (8:05)
All The Madmen (5:38)
Black Country Rock (3:32)
After All (3:51)
Running Gun Blues (3:11)
Saviour Machine (4:25)
She Shook Me Cold (4:13)
The Man Who Sold The World (3:55)
The Supermen (3:38)

Beste sanger på albumet (min personlige mening):

  1. The man who sold the world
  2. After all
  3. All the madmen

 

Publisert i 70-tallet | Skriv en kommentar

Mick Rock

Mick Rock har som kjent tatt mange bilder av Bowie og en del andre musikere opp gjennom årene. Det er nå til salgs en metallboks med 128 bilder pluss singelen “Starman” og “Sufragette City” på B-siden.

Mick Rock (David Bowie) Tin

Den koster 20£ og du kan bestille den her.

Publisert i Litt av hvert | Skriv en kommentar

Ch-ch-changes

The Financial Times har en interessant artikkel om at Bowie fortsatt er en inspirasjon for moteskapere verden over. Du kan lese den her: Times fashion

 David Bowie

Ellers ble det ikke tid til noe besøk på bruktplatesjapper denne gangen. Jeg fikk heller et besøk på Elkjøp på Ullevål. Fattig trøst, men dog. Får ta det neste gang:-).

Lyttesang denne uken: John, I’m only dancing.

Publisert i Litt av hvert | 1 kommentar